Terence’s historie

Symptomer

Utmattelse

Hjertebank, svimmelhet

Variabel, men vedvarende sår hals og hoste

Hetetokter, influensalignende symptomer

Hvordan symptomene utviklet seg

Jeg fikk covid for første gang julaften 2021. De første dagene forløp som forventet, men i ukene etter opplevde jeg hjertebank. Da sommeren kom hadde dette avtatt, og selv om jeg ikke var 100% i form, følte jeg meg frisk nok.

I slutten av september 2022 fikk jeg influensa. Det var ingenting uvanlig med det. Men etter noen uker hadde jeg fortsatt hoste. Faktisk skulle hosten, sammen med utmattelse, hetetokter, sår hals og hjertebank, fortsette de neste fem månedene. Noen dager følte jeg at jeg var i bedring, men så dukket symptomene opp igjen.

Før symptomene dukket opp i livet mitt, trente jeg opptil åtte tunge økter med kampsport i uken. Jeg praktiserte yoga hver dag, i tillegg til å undervise i det. Etter influensaen tvang jeg meg selv til å fortsette, noe jeg senere lærte var en feil. Jeg var nødt til å redusere treningen.

I februar 2023 begynte de psykiske belastningene av symptomene virkelig å tære på. På dette tidspunktet hadde jeg vært innom sykehus flere ganger for å få sjekket hjerte og lunger. Jeg hadde aldri hatt hjerte- eller lungeproblemer i hele mitt liv. Legenes konklusjoner var alltid de samme: jeg var helt frisk, og de kunne ikke forklare symptomene mine.

Nå begynte jeg virkelig å lure på om jeg hadde fått en kronisk tilstand. Fastlegen min var forståelsesfull, men hadde ingen gode løsninger.

Hva har hjulpet? En ny forståelse

Til å begynne med antok jeg at immunforsvaret mitt var svekket, fordi jeg stadig fikk symptomer som lignet på en infeksjon.

Jeg har jobbet med ryggsmerter i mange år, og gjennom yogapraksisen min har jeg tenkt en del på sammenhengen mellom ryggsmerter og emosjonell ubalanse. Jeg lurte derfor på om det kunne være en sammenheng mellom denne typen immunsymptomer og følelser. Jeg skrev til en legevenninne og spurte henne hva hun tenkte.

Hun skrev tilbake at det absolutt var en sammenheng, og fortalte meg om at immunsystemet kunne bli «fastlåst». Hun ga meg også et viktig råd: jeg måtte la kroppen få vite at sykdommen var over, og at den var klar for å være frisk igjen.

I løpet av de neste par månedene utforsket jeg dette i yogapraksisen min, og leste mye på nettet. Det virket som om andre også hadde kommet til lignende konklusjoner – at immunsystemet kunne bli sittende fast. Friske idrettsutøvere uten tidligere sykdomshistorikk hadde fått infeksjoner, og opplevde symptomer lenge etter at viruset egentlig skulle være borte.

I stedet for at immunsystemet var svekket, kunne det altså være det motsatte. Immunsystemet mitt var faktisk sterkt, men hadde ikke slått seg av når det skulle.

Så i stedet for å jobbe med å styrke immunsystemet, jobbet jeg nå med å få kroppen til å slappe av og la den gjøre jobben sin.

Jeg merket veldig raskt en bedring i symptomene mine.

Men jeg var ikke helt ute av det ennå. I mars 2023 fikk jeg en ny kraftig forkjølelse. På dette tidspunktet sluttet jeg med all kampsporttrening, og jeg slet med å holde yogaundervisningen min.

Jeg fryktet at dette skulle være starten på en ny fem måneders lang periode med symptomer. Men jeg merket at symptomene mine bare var som en vanlig forkjølelse, og at de var annerledes fra de langvarige symptomene jeg tidligere hadde hatt.

Jeg så på det som en mulighet for at immunsystemet kunne nullstille seg.

Hva har hjulpet? Å ha en betryggende samtale med kroppen

Ved å bruke min egen erfaring med yoga og meditasjon, jobbet jeg med å løse opp i fastlåste emosjonelle mønstre og stressreaksjoner, fordi dette kunne bidra til at immunsystemet mitt satt fast i kamp- eller fluktmodus.

Jeg forsikret meg selv om at jeg ikke hadde noen mystisk sykdom. Jeg så ikke på symptomene som sykdom i kroppen, men som at immunsystemet forsøkte å jobbe med noe som egentlig ikke var der. Jeg oppmuntret immunsystemet til å roe seg ned.

Hva har hjulpet? Å jobbe med mentale mønstre i eget tempo

I begynnelsen av april følte jeg meg 70 % frisk, og frisk nok til å begynne med kampsport igjen. Jeg var nesten tilbake i normal form, og opplevde ofte normalt energinivå og vitalitet. Men overanstrengelse fører fortsatt til oppbluss av symptomer, og det har vært viktig for meg å finne et håndterbart tempo.

Dette kan være svært frustrerende, ettersom idrettsutøvere er vant til å ha god helse og presse seg selv til det ytterste.

Den viktigste oppdagelsen for meg har derfor vært å finne en ny måte å trene på, for å ta høyde for at symptomene kan dukke opp igjen. Jeg har også måttet lære meg hvordan jeg kan håndtere frustrasjon og fortvilelse som følger med symptomene

Hva har hjulpet? Skånsom trening.

Som nevnt har et overkommelig tempo vært veldig viktig for å bli frisk. Hvis man for eksempel har en kneskade, kan man etter noe restitusjon begynne å trene forsiktig. Det er viktig å vite hvordan og når man skal trene, og jeg har prøvd og feilet når det gjelder å bruke trening for å bli frisk.

Som nevnt har jeg brukt yoga og meditasjon for å frigjøre stressmønstre som kan ha bidratt til at immunforsvaret mitt ble fastlåst. Jeg har også brukt det for å frigjøre stress som symptomene i seg selv har forårsaket.

Det har også hjulpet å fortsette og trene kampsport når jeg har fått det til. Det har vært mye bedre for meg å komme meg ut og ta en rolig økt, enn å bli hjemme og gå glipp av all treningen. Det sosiale aspektet ved treningen har også vært til stor hjelp.

Hva har hjulpet? Å se mulighetene for vekst på grunn av sykdommen

Sykdommen har lært meg å ikke ta god helse for gitt. Jeg har begynt å utforske mentale mønstre som kan ha bidratt til at immunsystemet ble fastlåst.

Jeg har for eksempel sett at intense stressreaksjoner kan utløse symptomer. Jeg har lært meg å finne strategier for å dempe kroppens reaksjoner på daglig stress.

Hva har hjulpet? Å forvente og håndtere tilbakefall

Tilfriskningen har gått over lang tid (1,5 år), og vært preget av perioder med nesten perfekt helse, etterfulgt av perioder der et symptom har dukket opp igjen. Det har vært viktig å akseptere at selv om jeg føler meg bedre i dag, så kan jeg føle meg litt dårligere senere. Et symptom som kommer tilbake kan føre til en stressreaksjon, som potensielt kan forsterke og forlenge symptomet.

Men hvis jeg ser på fremgangen min over tid, har det faktisk gått jevnt og trutt fremover. Det har vært viktig å se på helheten i tilfriskningen, i stedet for å fokusere på daglig variasjon, som jeg pleier å gjøre ved vanlige sykdommer som influensa.

I begynnelsen var jeg i en tilstand av panikk og forvirring på grunn av symptomene, men nå kan jeg berolige meg selv med at det vil gå over, og at jeg kommer til å føle meg bedre.