Autonom dysfunksjon

ANS er et kommunikasjonsnettverk som sender raske elektriske signaler mellom hjernen og kroppen. Det bidrar til å justere vår indre tilstand når vi beveger oss gjennom sykluser av aktivitet, hvile, fordøyelse og søvn.

1. Det sympatiske nervesystemet (SNS)

SNS aktiveres når kroppen oppdager en trussel eller stress. Det gjør oss klare til å handle – enten det betyr å løpe fra en fare eller å mobilisere for å møte en utfordring.

Fra et evolusjonært perspektiv var det fornuftig å være lettskremt. Et rådyr som løper hver gang det hører litt rasling, overlever den ene gangen det faktisk er et rovdyr der. Kroppene våre har arvet den samme «bedre føre var» -tilnærmingen.

I dag er truslene imidlertid annerledes – e-poster, tidsfrister, kaotisk trafikk. Men kroppen reagerer på samme måte.

• Raske hjerteslag

• Svette

• Overfladisk eller rask pust

• Vanskeligheter med å fordøye maten

• Overaktiv blære eller presserende avføring

Dette er normale reaksjoner i stressende situasjoner. Men problemer oppstår når SNS forblir påslått for lenge, eller aktiveres på feil tidspunkt —for eksempel når du prøver å sove, spise eller slappe av.

2. Det parasympatiske nervesystemet (PNS)

PNS er en motvekt til SNS. Dets oppgave er å bringe kroppen tilbake til en rolig og restituerende tilstand. Vagusnerven — den lengste nerven i PNS – spiller en nøkkelrolle, ved å sende beroligende signaler til hjerte, lunger, tarmer og andre organer.

Etter en stressende hendelse roer SNS seg ideelt sett ned, og PNS tar over. Denne tilbakevendingen til balanse gir kroppen mulighet til å hvile, restituere seg og leges. Å lære seg å veksle fleksibelt mellom aktivering og avspenning bygger motstandskraft.

Mange mennesker med funksjonelle somatiske symptomer — som utmattelse, svimmelhet eller fordøyelsesproblemer – har lav PNS-aktivitet. Det betyr at kroppen har vanskeligere for å komme inn i dyp hvile og restitusjon.

For eksempel:

• Problemer med vannlating: Blæreveggen må slappe av for at vi skal kunne urinere. Lav PNS-aktivitet kan føre til hyppig vannlating, eller problemer med å tømme blæren.

• Regulering av blodtrykket: Når vi står oppreist, bidrar vagusnerven til å utløse en refleks som opprettholder blodstrømmen til hjernen. Hvis denne refleksen er svak, kan vi oppleve svimmelhet – en tilstand som kalles ortostatisk hypotensjon.

Dynamisk likevekt

Biologien finner ofte balanse ved å bevege seg mellom motsatte tilstander. Tenk på en linedanser – hun står ikke stille, men svinger fra side til side for å holde seg oppreist. På samme måte finner kroppen vår likevekt gjennom stadige endringer.

Et av de viktigste systemene som styrer denne balansen, er det autonome nervesystemet (ANS). Det regulerer mange viktige funksjoner ved å veksle mellom aktivering og avspenning.

Hva skjer når vi mister balansen?

Når ANS blir dysregulert, kan kroppens indre signaler – som hjertefrekvens, blodtrykk eller fordøyelse – komme i ubalanse i forhold til hva kroppen har behov for der og da. Det er ikke slik at signalene alltid er for høye eller for lave – det kan være de bare dukker opp på feil tidspunkt.

Denne ubalansen kan forårsake symptomer. For eksempel at du føler deg våken når det er på tide å sove, eller at du får problemer med fordøyelsen når du er stresset.

Dysregulering av ANS kalles autonom dysfunksjon. Det påvirker nesten alle kroppens systemer, og er knyttet til en rekke gjenkjennelige symptomer.

Funksjonelle symptomer er ofte forbundet med lav PNS-aktivitet (hvile/reparasjon). Dette inkluderer ortostatisk hypotensjon (svimmelhet), kortpustethet, problemer med å regulere temperaturen, dårlig søvn og konsentrasjonsvansker.

For noen mennesker kan høy SNS-aktivitet (kamp/flukt) også føre til symptomer som hjertebank, svette, diaré, tissetrang og angst.

Å forstå hvordan ANS fungerer kan hjelpe oss med å forstå disse symptomene – og enda viktigere, hvordan vi kan støtte nervesystemet slik at symptomene reduseres.

Tilbake i balanse

Hvis symptomene dine samsvarer med autonom dysfunksjon, kan det å gjenopprette balansen i ANS støtte tilfriskningen. Selv om vi ikke kan kontrollere ANS direkte, reagerer det på signaler fra kroppen og omgivelsene. Det betyr at vi kan påvirke det på mange måter.

Kroppen trives best i en dynamisk balanse, der den har en fleksibilitet som gjør at den lett kan vende tilbake til sentrum hvis den blir skjøvet ut av balanse.

En av fordelene ved å bo i Norge er mulighetene for å vinterbade.

Vinterbading er en veldig god illustrasjon på hvordan kroppen liker å finne balanse. Ved å utsette kroppen for kaldt vann, deretter varm badstue og så kaldt vann igjen, trener du nervesystemet i å bevege seg fleksibelt mellom de to ytterpunktene, slik at det lærer seg å finne dynamisk balanse mer automatisk som respons på hverdagens stressorer.

Det betyr at vi ikke trenger å unngå stress helt for å trene opp det parasympatiske nervesystemet til å finne balanse (selv om det absolutt er lurt å holde stresset innenfor håndterbare grenser). Men vi trenger å lære oss måter å aktivere det parasympatiske nervesystemet på.

Tenk på en katt, som tilbringer timevis med å hvile, stelle seg og tøye ut. Denne rolige, avslappende tilstanden holder kroppen klar til rask handling når det er nødvendig.

Vi må også vende tilbake til fysiologisk hvile etter stress eller anstrengelse. I denne tilstanden:

• er musklene avslappet

• er pusten myk og jevn

• er tankene stille