Kroppslig stress.

Du kan være stresset uten at kroppen er overbelastet.

Kroppen vår er bygget for å håndtere kortvarige stressorer i hverdagen. De daglige stressresponsene koordineres av det autonome nervesystemet (ANS). Først aktiveres «kamp-fluktmodusen» (det sympatiske nervesystemet, SNS) for å hjelpe oss med å møte utfordringen. Når utfordringen er overstått, trer «hvile- og reparasjonsmodusen» (det parasympatiske nervesystemet, PNS) i kraft.

Før et jobbintervju kan vi for eksempel få hjertebank, eller vi kan plutselig få behov for å gå på toalettet. Dette er tegn på at SNS er aktivert. Dette er ikke noe vi trenger å unngå.

Hver gang vi beveger oss fleksibelt mellom SNS og PNS (SNS<->PNS), trener vi faktisk kroppen til automatisk å håndtere fremtidige stressfaktorer.

Stress kan bygge seg opp i kroppen.

Effektene av kroppslig stress kan bygge seg opp i kroppen når SNS og PNS ikke er i balanse over tid. Hvis vi ikke regelmessig går inn i fysiologisk hvile, er det som å alltid være i beredskapsmodus, uten pauser for å reparere og fylle på med ressurser. Kroppen blir gradvis uttømt og utmattet.

Uavhengig av om stresset kommer fra kroppen, fra tankene våre eller noe som skjer rundt oss, så vil kroppen reagere på liknende måter.

Vedvarende kroppslig stress aktiverer immun- og hormonsystemene våre, noe som tar mye energi. Dersom kroppens ressurser står i fare for å bli brukt opp raskt, vil hjernen begynne å lagre ressurser. Dette vil trigge utmattelse eller følelse av utbrenthet for å tvinge oss til å ta det med ro. Ting som usunn mat, dårlig søvnkvalitet, eller alvorlig sykdom, kan bidra til at ressursene begrenses og fremskynder prosessen av utmattelse.

Funksjonelle somatiske symptomer oppstår ofte først i en periode med mye eller langvarig stress. Av den grunn kalles de noen ganger stressrelaterte symptomer.

Når kronisk stress utvikler seg til utbrenthet, vil typiske symptomer være lite energi, urolig søvn, muskelsmerter, kraftløshet og vedvarende lavgradig betennelse med hyppige infeksjoner.