Er kroppen din i alarmberedskap?
Sensitisering
Hvilke forklaringer er relevante for deg?
Kroppene våre har gjennom evolusjonen blitt gode til å oppdage ting som kan være skadelige for helsen og kroppens sikkerhet.
Denne følsomheten hjalp forfedrene våre med å holde seg trygge i en verden full av trusler.
Terskelen vår for å reagere på noe som en trussel kan gå opp og ned. Når vi er stresset, kan kroppens alarmsystem bli mer følsomt, noe som gjør at den reagerer på ting som normalt ikke ville vært et problem.
Over tid kan kroppen senke sin terskel for reaksjon, slik at det å være hyperfølsom for trusler blir vår nye autopilot. Denne prosessen kalles «sensitisering». Det kan skje i ulike kroppssystemer.
Sansene våre kan for eksempel bli overfølsomme. Dette kan føre til problemer som øresus, at vi blir plaget av sterkt lys, eller at vi føler smerte mer intenst.
Immunsystemet, som reagerer på skadelige kjemikalier og sykdommer, er et system som kan bli overfølsomt. Det kan lære seg å reagere på hverdagslige ting som en trussel. Dette gir oss symptomer som om vi er allergiske mot mange forskjellige ting, eller at vi alltid blir syke.
Bygg opp toleranse for å snu sensitiseringen
Hjelp kroppen din med å slappe av
Når du er stresset, er kroppen automatisk mer følsom for ting som plager den. For å bygge opp toleranse må du lære deg å skifte til fysiologisk hvile. Det betyr langsom, dyp pusting og et rolig sinn. Gjennom avspenning gir man kroppen mulighet til å slå av alarmberedskapen.
La kroppen din få vite at det går greit
Kroppen trenger å vite når sykdom eller fare er over. Ved å gjøre ting som å bevege seg forsiktig, være ute, spise næringsrik mat og være sammen med venner, kan du hjelpe kroppen til å forstå at det verste er over.
Introduser triggere gradvis
Du kan ikke bygge toleranse ved å unngå triggere. Unngåelse av triggere hindrer det sensitiserte systemet i å oppdatere reaksjonene sine. Eksponering er en av de mest effektive metodene for å arbeide med symptomer på overfølsomhet. Du kan begynne med å eksponere kroppen for en ørliten bit av det som plager deg, og deretter øke «dosen» litt etter litt, slik at kroppen får tid til å tilpasse seg.
Støtte
Hvis du har symptomer fra immunsystemet som er nye eller bekymringsfulle, er det viktig å diskutere disse med fastlegen din. Legen din bør vurdere og undersøke deg, og kan anbefale ytterligere undersøkelser. Dette for å unngå at en infeksjon eller autoimmun sykdom blir oversett. Denne typen sykdommer gir mange av de samme symptomene som personer med et sensitisert system opplever.
Det kan være fristende å tro at vi bare kan ta medisiner for å slå av sensitiserte reaksjoner. Betennelsesdempende medisiner, for eksempel antihistaminer eller NSAIDs, hjelper noen mennesker med å håndtere oppblussing av et sensitisert immunsystem. Denne strategien er imidlertid ofte mindre nyttig på lang sikt.
Hvis du har vedvarende symptomer som passer med et sensitiseringsmønster, er det lurt å samarbeide med helsepersonell for å komme frem til en personlig plan der du kan bygge opp toleranse. Den beste planen avhenger av kroppen din, og hva som forårsaker overfølsomheten. Hvis for eksempel trening utløser symptomer, kan en fysioterapeut hjelpe deg med å lage et personlig tilpasset treningsprogram, som er trygt for deg. Hvis du plages av visse matvarer eller kjemikalier, bør du kanskje oppsøke en ernæringsfysiolog eller en allergispesialist. Hvis frykten står i veien for deg, kan en psykolog hjelpe deg med å bearbeide engstelige følelser under eksponeringen. Hvis du har svært alvorlige symptomer, kan du ha nytte av et tverrfaglig team av ulike helseeksperter, som kan hjelpe deg med å angripe problemet fra flere sider.
Hvilke forklaringer er relevante for deg?
