Føles noen deler av kroppen din betent?

Inflammasjon og autoimmunitet.

Symptomer som feber, betennelse eller allergi oppstår som en del av immunresponsen.

Symptomene i seg selv betyr ikke nødvendigvis at det er en infeksjon til stede – bare at immunsystemet er aktivert.

Immunsystemet kan bli sensitisert, og lære seg å reagere på hverdagslige ting som en trussel. Dette kan gi symptomer som om vi er allergiske mot mange forskjellige ting, eller som om vi alltid blir forkjølet.

Inflammasjon og autoimmunitet

Når immunsystemet har blitt sensitisert, kan det være et bakgrunnsnivå av uspesifikk immunaktivitet. Dette kalles lavgradig inflammasjon.

Inflammasjon kan ses på som en slags suppe, full av immunceller. Denne inflammatoriske suppen kan samle seg i vev i kroppen, der lymfeårene ikke skylles gjennom regelmessig. Dette er en av grunnene til at bevegelse og tøying av kroppen kan hjelpe mot immunsymptomer.

Når immunsystemet er sensitisert, kan det noen ganger begynne å angripe kroppens eget vev. Dette kalles autoimmunitet. Tegn på autoimmunitet ved funksjonelle symptomer er vanligvis milde, uforutsigbare og ikke knyttet til et spesifikt problem. Det handler mer om at kroppen er i en generelt betent tilstand.

Trening har både proinflammatoriske og antiinflammatoriske effekter på immunsystemet.

Under trening: Økning i adrenalin utløser frigjøring av proinflammatoriske cytokiner.

I restitusjonsfasen: En feedback-mekanisme aktiveres, noe som fører til frigjøring av antiinflammatoriske cytokiner.

Det betyr at for de fleste mennesker vil trening tidlig på dagen ha en antiinflammatorisk effekt, som slår inn etter at treningen er ferdig.

Overdreven trening kan imidlertid føre til en forverring av symptomer, spesielt for personer med et sensitivt immunsystem.

Kanskje høres dette ut som noe man bør unngå, men det er en feilslutning å unngå bevegelse av kroppen i frykt for å trigge symptomene.

Både for mye og for lite aktivitet kan opprettholde en betent tilstand i kroppen.

Å redusere inflammasjon

Vi kan ikke påvirke immunsystemet direkte gjennom tankene våre. Immunsystemet er imidlertid svært følsomt for det som skjer i og rundt kroppen vår.

Immunsystemet er faktisk i konstant endring og reagerer på mange faktorer. Det betyr at det finnes flere ting vi kan gjøre for å dempe inflammasjon og relatert autoimmunitet.

  1. Lær deg å gå inn i regelmessig fysiologisk hvile. Studier viser at avspenning er det mest effektive vi kan gjøre for å redusere inflammasjon. Immunsystemet er nært knyttet til aktivitet i det autonome nervesystemet, og til kroppens stresshormoner, som kortisol .
  2. Få en god søvnrutine. Å være våken tidlig om morgenen kan øke nevroinflammasjon.
  3. Tøying og skånsom bevegelse. Inflammatoriske celler kan hope seg opp i vev som ikke jevnlig stimuleres gjennom skånsom og myk bevegelse.
  4. Styrk tarmfloraen (mikrobiomet). Mikrobiomet kommuniserer direkte med immunsystemet. Når mikrobiomet er i balanse, signaliserer det til kroppen at immunsystemet ikke trenger å være i høy beredskap.
  5. Jobb i retning av et antiinflammatorisk kosthold. Immunsystemet reagerer spesielt sterkt på kjemikalier i miljøet eller i kostholdet vårt. Sukker, alkohol og ultraprosessert mat bidrar til en betennelsestilstand i kroppen. Et antiinflammatorisk kosthold er rikt på plantebasert kost, fullkorn og sunne fettstoffer og oljer.
  6. Endre omgivelsene dine. Kan det hende at omgivelsene dine signaliserer til immunsystemet at det bør være i alarmberedskap? Hvis immunsystemet har lært å assosiere symptomer til bestemte steder, kan til og med synsinntrykk og lukter utløse en immunrespons. Dette kan være en grunn til hvorfor mange opplever at turer i nye omgivelser, eller å dra på ferie, kan bidra til å «nullstille» en inflammatorisk tilstand i kroppen.
  7. Kom deg ut i naturen. Naturlige omgivelser, med et mangfold av planter og dyr, er kjent for å ha en beroligende effekt på immunsystemet.
  8. Gradvis eksponering. Hvis immunsystemet ditt er sensitisert for bestemte triggere, kan gradvis eksponering bidra til å bygge opp toleranse og redusere inflammasjon.

Du kan lese mer om hvordan du kan prioriterere og planlegge disse endringene i Bodysymptoms’ Guide to Planning Recovery (engelsk).

Terapeutens tips

Visste du at studier har vist at både forventninger og kroppslig stress påvirker hvordan immunsystemet fungerer?

Hvis man tror at immunsymptomer alltid er et tegn på en mystisk eller farlig sykdom, kan bekymring for dette aktivere kroppens stressystemer, som i sin tur kan sensitisere immunsystemet.

Som Terence sa: Er det mulig å stole på at kroppen virkelig vet hvordan den skal senke forsvaret, når du slapper av og gir den signaler om at sykdommen er over?