Peker symptomene dine på hva kroppen din har vært gjennom?
Kroppens hukommelse
Hvilke forklaringer er relevante for deg?
Vi tenker vanligvis på hukommelse som det som dukker opp i tankene når vi minnes en bestemt tid i livet vårt.
Kroppshukommelse er annerledes. Kroppslige minner er lagret i vevet vårt, og i måten kroppens systemer har tilpasset seg på.
Vi kan våkne opp med et symptom i dag, rett og slett fordi vi hadde symptomet i går. Symptomet er et minnespor som er lagret i kroppens vev.
Kroppshukommelsen kan involvere nervesystemet. For eksempel kan smerter etter en skade vedvare, hvis nervebanene ikke oppdateres etter at skaden er leget.
Kroppen har også minner om ting som har skjedd med oss. Stress eller traumer kan lagres i kroppen som spenninger og reaksjonsmønstre, selv etter at vi tror vi har glemt eller gått videre.
Å gjøre noe annerledes: en kort guide
Disse prinsippene kan hjelpe deg til å gjøre endringer, uansett hvilke symptomer du jobber med, bare du tilpasser dem til din unike situasjon:
Forpliktelse
Lag en plan for å øve på en ny vane, reaksjon eller ferdighet over en bestemt tidsperiode. Velg hva du ønsker å øve på ut i fra hva du forstår om symptomene dine. Velg noe som passer, ut i fra hva du kan få til, og som du tror du kommer til å like.
Det er lurt å øve på nye vaner hver dag. For å huske å øve, kan du sette på en alarm, eller gjøre det til en del av den daglige rutinen din. Jo mer du øver, desto lettere vil det føles å forplikte seg.
Start enkelt, øk gradvis
Når du har bestemt deg for å gjøre noe annerledes, bør du velge et utgangspunkt som føles behagelig. Unngå å sette forventningene for høyt eller å presse på for fort. Gradvis fremgang er mest effektivt og bærekraftig.
Eksempel: hvis du prøver å spise sunnere, er det bedre å begynne med ett hjemmelaget og sunt måltid i uken, og bygge videre derfra, enn å prøve å lage alle måltider fra bunnen av på dag 1.
Arbeid innenfor kroppens grenser
Kroppens grenser kan ha endret seg, spesielt hvis du tidligere var i god form og aktiv. Når du trener, bør du være oppmerksom på signalene kroppen din gir deg. Bli for eksempel oppmerksom på pustemønsteret ditt. Hvis du hiver etter pusten, bør du senke tempoet litt.
Utvidelse av hva kroppen din kan gjøre
Kroppen lærer gjennom å gjøre og gjenta ting. Hvis vi gjør noe annerledes med kroppen vår mange nok ganger, vil dette endre kroppens struktur og funksjon. Når du trener bør du unngå å ta store sprang i anstrengelse. Kroppen tilpasser seg best gjennom langsom og bærekraftig fremgang.
Evaluer resultatene
Når du har praktisert din nye vane en stund, kan du ta deg tid til å vurdere om den hjelper deg. Hvis du synes den er nyttig, kan du fortsette. Kanskje du vil bygge videre på det du har lært, og legge til noe nytt. Hvis du ikke ser noen endringer, og du har gitt det nok tid til å ha en effekt, kan du stoppe opp og prøve noe annet.
Feire små steg
Det kan være vanskelig å holde fast ved nye vaner. Du trenger ikke å gjøre store endringer med en gang, selv små skritt er bra. Det viktigste er å gjøre en eller annen form for endring, uansett hvor liten den er.
Å bevege kroppen er superviktig i rehabiliteringen, fordi det hjelper kroppen til å lære seg nye måter å være på. Når du prøver ulike bevegelser, gir du deg selv flere muligheter til å finne frihet og letthet. Dette gjør det lettere å gjøre endringer på andre områder i livet.
Når du skal komme deg etter en sykdom eller skade, er det viktig å fokusere på bevegelser som får deg til å føle deg vel, og som hjelper kroppen din til å slappe av. I stedet for å prøve og forbrenne kalorier, eller nå spesifikke mål, bør du velge øvelser som gir kroppen velvære og letthet.
Støtte.
Fysioterapeuter eller psykomotorikere er helsepersonell som kan gi deg råd om hvordan du kan endre kroppslige vaner på en måte som er til størst mulig hjelp for symptomene dine.
Ergoterapeuter kan gi deg råd om hvordan du kan strukturere rutiner og overvinne hindringer for å gjøre ting på en ny måte.
Kognitiv atferdsterapi kan hjelpe deg med å reflektere over dine nåværende automatiske reaksjoner på sykdom, og finne muligheter til å reagere annerledes.
Det kan være morsomt og motiverende å skape nye vaner eller lære nye ferdigheter sammen med andre.
Det kan finnes lokale grupper du kan bli med i der du bor. Gruppene kan være basert på dans, yoga, hagearbeid, turgåing eller andre former for gjenoppbyggende aktiviteter.
Det er viktig, selv i en gruppe, at du beveger deg i et tempo som gjør at du kan være oppmerksom på kroppen din og hva den trenger. Det kan være lurt å se etter grupper som er annonsert som langsomme eller gjenoppbyggende, egnet for restitusjon, traumebevisste eller egnet for eldre voksne.
Første gang du deltar i en gruppe, er det lurt å være modig og snakke med den som underviser før du starter. Du kan forklare at du er på bedringens vei etter symptomer, og at du for tiden har noen begrensninger i kroppen. Da slipper du å føle deg presset til å bli med på bevegelser som er utenfor dine nåværende grenser.
Hvilke forklaringer er relevante for deg?
