Ofte stilte spørsmål.

Dette nettstedet forklarer hvordan vi forstår og behandler somatiske (kroppslige) symptomer som opprettholdes av funksjonelle mekanismer.

Bodysymptoms kan være en relevant nettside for alle som opplever langvarige symptomer. Dette er fordi funksjonelle mekanismer har en tendens til å spille en større og større rolle i å opprettholde symptomer, etter hvert som tiden går – også når den opprinnelige utløsende årsaken til symptomene har passert.

Hvis du strever med vedvarende symptomer fra en eller flere kroppslige systemer, kan informasjonen på Bodysymptoms bidra til å øke forståelsen av hva som skjer i kroppen din – og gi deg nye muligheter for bedring.

Dette nettstedet er basert på forskning, klinisk erfaring og erfaringsbasert kompetanse med funksjonelle symptomer. Funksjonelle symptomer er et paraplybegrep, og når du har funksjonelle symptomer kan du få en eller flere ulike diagnoser.

Noen av de vanligste diagnosene som kjennetegnes av funksjonelle symptomer, er blant annet: fibromyalgi, kroniske smertelidelser, irritabel tarmsyndrom (IBS), bodily distress disorder, autonom dysfunksjon, somatisk symptomlidelse, kronisk utmattelsessyndrom, multippel kjemisk hypersensitivitet, dissosiative lidelser, postvirale tilstander og funksjonelle nevrologiske lidelser.

Merk: Diagnosesystemene på dette området er langt fra perfekte. Diagnosene er ofte basert på hvordan det medisinske systemet er delt opp i ulike spesialiteter. Men i virkeligheten overlapper diagnosene hverandre. De har mange felles symptomer, og man antar at lignende mekanismer ligger til grunn for dem.

Det finnes andre gode nettsteder som fokuserer mer spesifikt på en enkelt diagnose. Du finner noen anbefalte lenker på ressurssiden.

Funksjonell: «Funksjonell» er ikke et perfekt begrep. Men det beskriver noe viktig.

Kroppen har en fysisk struktur som kan skades – men den har også spesifikke måter å fungere på. Symptomer kan oppstå enten på grunn av strukturelle problemer (skader) eller funksjonelle problemer (forstyrrelser i hvordan kroppen fungerer).

Sagt på en annen måte oppstår funksjonelle symptomer som følge av det komplekse samspillet mellom kropp, sinn og miljø.

Et typisk strukturelt problem kan være et beinbrudd. Typiske funksjonelle problemer kan være problemer med kroppens indre kommunikasjon eller timing, problemer med overbelastning eller problemer med hvordan kroppen kommer tilbake i balanse.

Når det gjelder helse, er det selvfølgelig sjelden noe som er entydig. Mange symptomer opprettholdes av en kombinasjon av strukturelle og funksjonelle mekanismer. I disse tilfellene er det også nyttig å forstå de funksjonelle mekanismene, ettersom behandling av den strukturelle sykdommen i seg selv ofte ikke er tilstrekkelig for å få oss til å føle oss bedre.

Funksjonelle symptomer er såpass vanlige at de kan betraktes som en normal del av livet.

Ifølge en stor studie som nylig ble gjennomført i Nederland, vil 49 av 100 personer hvert år oppsøke lege med symptomer som ikke fører til en diagnose av en strukturell sykdom. For de fleste forsvinner symptomene raskt. 8 av 100 har symptomet ett år senere [1].

Figur: Basert på data som representerer 100 personer i den generelle befolkningen. Oransje figurer: personer som oppsøker fastlegen for et symptom hvert år (som ikke kan tilskrives strukturell sykdom). Utfylte kropper: personer som fortsatt har symptomet ett år senere.

For noen mennesker utvikler symptomene seg på en slik måte at det blir vanskelig å fungere i dagliglivet. Når dette skjer, kaller vi det en funksjonell lidelse.

En stor studie av den danske befolkningen tyder på at opptil 10 % av befolkningen lider av en mild til moderat form for funksjonelt somatisk syndrom (en samling funksjonelle symptomer som hovedsakelig påvirker ett organsystem).

Omtrent 1-2 % av befolkningen har en multisystemisk funksjonell forstyrrelse, der man har mange ulike symptomer og er svært plaget av dem i dagliglivet [2].

En annen studie av et nederlandsk befolkningsutvalg antyder at 30 % av befolkningen vil oppleve vedvarende multisystem-symptomer som er alvorlige nok til å påvirke dagliglivet. I de fleste tilfellene forblir disse symptomene udiagnostisert, på grunn av annen diagnostisert sykdom [3].

[1] Chaabouni A, et al. Patients’ Characteristics and General Practitioners’ Management of Patients with Symptom Diagnoses. J Am Board Fam Med. 2023.

[2] Petersen, M. W., Schröder, A., Jørgensen, T., Ørnbøl, E., Dantoft, T. M., Eliasen, M., … & Fink, P. (2020). Prevalence of functional somatic syndromes and bodily distress syndrome in the Danish population: the DanFunD study. Scandinavian journal of public health, 48(5), 567-576.

[3]Smakowski, A., Rosmalen, J., Löwe, B. et al. Empirical assessment of functional somatic disorder (FSD): frequency, applicability, and diagnostic refinement in a population-based sample. BMC Med 23, 221 (2025). https://doi.org/10.1186/s12916-025-04042-w

Bodysymptoms kan:

• hjelpe deg til å forstå sammenhengen mellom symptomene dine.
• hjelpe deg til å utforske hvilke mekanismer som mest sannsynlig ligger til grunn for akkurat dine symptomer.
• spare deg for tid ved å forklare nyttige tilnærminger som støtter tilfriskning av disse mekanismene.

Det er mange måter vi kan se på kroppen på. Bodysymptoms kan betraktes som en samling nyttige måter å forstå hva som skjer i kroppen når vi har funksjonelle somatiske symptomer.

Det er svært vanlig at personer med funksjonelle symptomer får flere diagnoser uten å forstå hvordan de henger sammen. Den gode nyheten er at fordi de henger sammen, har de også overlappende behandlingstilnærminger. Det betyr at hvis du har flere diagnoser, vil det du gjør for det ene problemet, vanligvis hjelpe på de andre problemene.

Det finnes mange velprøvde måter å bli frisk på, eller i det minste føle seg betydelig bedre.

Når dette er sagt, er behandlingstilnærmingen ved funksjonelle symptomer litt annerledes enn ved symptomer som kommer av strukturell sykdom eller skade. Bedring innebærer vanligvis en del prøving og feiling.

Ved funksjonelle lidelser fungerer en tilpasset og aktiv rehabiliteringstilnærming best. Tiltak som passivt «påføres» kroppen, som medisiner eller operasjoner, er ofte ikke til hjelp, og kan noen ganger føre til at kroppen kommer enda mer ut av balanse. Visse medisiner blir imidlertid ofte prøvd, og hjelper noen mennesker med symptomene. Det vanligste er ulike typer antidepressiva som virker smertelindrende eller beroligende på nervesystemet.

For å finne riktig fokus for rehabilitering eller behandling, er det nyttig å forstå din kropps unike tilstand, og hvilke mekanismer som sannsynligvis opprettholder symptomene dine. Det tar vanligvis tid før hjernen og kroppen er tilbake på rett spor.

Moderne medisin har fokusert på å finne kurer mot sykdommer eller skader som er lette å studere i laboratorier, fordi de er enklere å kategorisere og forklare. Dette har ført til at funksjonelle symptomer ofte faller mellom to stoler i det medisinske systemet, til tross for at de er svært vanlige.

Det finnes behandlingsprotokoller og retningslinjer for funksjonelle somatiske symptomer og syndromer i noen land, men ikke i alle. I realiteten er det stor variasjon i hvordan helsepersonell er opplært til å tenke om funksjonelle somatiske symptomer, og i kvaliteten på den tilgjengelige behandlingen.

Ved milde symptomer er det vanligvis mulig å få støtte fra fastlegen din. I mange tilfeller vil milde funksjonelle symptomer bli bedre uten spesifikk behandling. Hvis symptomene dine har vart over lengre tid, ikke har blitt bedre av enkle tiltak, eller er mer alvorlige, anbefales spesifikk behandling.

Behandling av moderate til alvorlige funksjonelle lidelser skjer best i et tverrfaglig team. Det vil si et team som består av helsepersonell med ulike typer tilnærming (f.eks. fysioterapeut, lege, psykolog, ergoterapeut, ernæringsfysiolog, sosionom). Det gjøres for tiden fremskritt på dette området, men slike klinikker finnes ennå ikke overalt. Fordi funksjonelle somatiske symptomer er svært vanlig, betyr det at det ikke finnes nok tverrfaglige tjenester til å gi behandling til alle som har symptomer. Du bør kanskje vurdere å skrive til det lokale helsevesenet for å gjøre dem oppmerksomme på problemet, eller melde deg inn i en pasientorganisasjon som arbeider lokalt for å bedre behandlingsmulighetene for pasienter med disse vanskene.

Du kan alltid spørre fastlegen din om hvilke tjenester som er tilgjengelige i ditt område, og som kan ha den rette ekspertisen til å hjelpe deg. Selv om et spesialisert tverrfaglig team ikke er tilgjengelig, eller har lang ventetid, er det ofte mulig å komme i gang med behandling. Fysioterapi, psykomotorisk fysioterapi eller psykologisk behandling er alle gode alternativer, avhengig av hva slags symptomer du har, og hvordan de arter seg. Det er som regel bedre å starte med det tilbudet som er tilgjengelig, enn å utsette behandlingen i påvente av det perfekte teamet.

Dette er en vanlig bekymring for personer med funksjonelle symptomer.

Vanlige symptomer kan ha ulike årsaker, og det er derfor viktig at du diskuterer nye eller bekymringsfulle symptomer med helsepersonell.

Når det er sagt, er det veldig sjelden at personer som diagnostiseres med en funksjonell lidelse, ender opp med å ha en alvorlig sykdom som ikke er oppdaget. I diagnostiske oppfølgingsstudier ble bare 1 av 200 diagnoser av funksjonelle somatiske syndromer endret i ettertid*.

Selv om du fortsatt utredes hos fastlegen din og venter på resultater fra undersøkelser, kan du likevel benytte dette nettstedet. Uansett om langvarige symptomer utløses av skader i kroppen eller ikke, påvirkes symptomene av mange av de samme faktorene. Så det skader ikke å jobbe med verktøyene fra Bodysymptoms.

Symptomene ved funksjonelle lidelser er ofte skiftende, og tilfriskningen kan gå opp og ned. Derfor er det nyttig å ha et godt forhold til fastlegen din, slik at du kan rapportere nye symptomer dersom det oppstår. Fastlegen kan da holde et øye med om det er behov for å ta nye prøver.

Det er også viktig å bli betrygget når man ikke finner noen sykdom. Bekymring kan i seg selv gjøre symptomene verre.

*Eikelboom, E. M., Tak, L. M., Roest, A. M., & Rosmalen, J. G. M. (2016). A systematic review and meta-analysis of the percentage of revised diagnoses in functional somatic symptoms. Journal of Psychosomatic Research, 88, s. 60-67.

Personer med funksjonelle symptomer opplever ofte at det tar lang tid å forstå sykdommen sin og hva som kan hjelpe. Avhengig av hvor lenge symptomene har vart, kan helsepersonell, eller til og med et team av fagfolk, være nøkkelen til å hjelpe deg med å håndtere symptomene og få det bedre. Men vi vet at det i mange land er vanskelig å få tilgang til riktig behandling, eller at det kan være vanskelig å vite hva slags hjelp man skal be om.

Vi har satt sammen denne nettsiden som en guide og verktøykasse for å hjelpe deg med å stabilisere symptomer, og begynne å jobbe med sykdommen din. Ved å lære deg disse teknikkene vil du være på god vei mot tilfriskning og bedre helse, uavhengig av hva som er årsaken til symptomene dine.

Dette nettstedet er et samarbeidsprosjekt mellom helsepersonell, forskere innen psykosomatisk (mind-body) eller helhetlig medisin, og personer med erfaring med funksjonelle symptomer fra hele Europa.

All informasjon på nettstedet er basert på oppdatert forskning og er fagfellevurdert. Men vår kunnskap om kroppen er ufullstendig, og alle mennesker er litt forskjellige. Det er alltid fornuftig å lære seg å lytte til sin egen kropp, slik at du kan forsikre deg om at det du leser passer for deg.

Vi tjener ikke penger på at du bruker dette nettstedet, og vi prøver ikke å selge noe. Helserådene her vil alltid være gratis, eller innebære aktiviteter med lave kostnader. Vi er klar over at ikke alle har tilgang til gode helsetjenester, støtte fra kommunen, eller bor i nabolag med de samme mulighetene for tilfriskning. Denne ulikheten må bekjempes hvis vi ønsker å forhindre at symptombyrden faller på marginaliserte grupper.

Vi tror imidlertid at det finnes et handlingsrom, der alle kan begynne å gjøre små endringer og forbedre helsen sin. Vi håper denne guiden vil inspirere deg til å finne dette handlingsrommet, og starte på en ny reise mot forbedret helse.

Det finnes mange råd på denne nettsiden. Ingen kroppslig tilstand er helt lik. Vi anbefaler at du utforsker dette nettstedet ut i fra hva som virker relevant for din unike situasjon.

Ikke all informasjon vil være relevant for alle personer. Det er helt i orden å ignorere informasjon som ikke ser ut til å stemme overens med din opplevelse av hva som skjer i kroppen din.

Men prøv å ha et åpent sinn! Kroppen er en kompleks helhet, der alle systemene eksisterer og samhandler i oss alle. Perspektivene vi presenterer her kan gi deg ny og nyttig forståelse av hva som foregår i og rundt kroppen din når du har symptomer, selv om du ikke har tenkt på dem før. Å lese om hvordan mekanismene virker på hverandre, kan bidra til å forstå helheten.

Selv om dette nettstedet er skrevet og gjennomgått av helsepersonell, er det ikke en erstatning for å samarbeide med ditt eget helseteam. Nettstedet er ikke ment å erstatte kliniske diagnostiske vurderinger.

Vi anbefaler at du bruker nettstedet som et supplement til vanlig helsehjelp, der du kan få tilgang til personlig vurdering, undersøkelser og individuelt tilpassede råd om håndtering eller behandling. Teamet bak Bodysymptoms kan ikke ta ansvar for konsekvenser forbundet med å følge rådene eller forslagene på nettstedet.

Det krever mot og energi å jobbe med funksjonelle symptomer.

Det er lurt å begynne med å bli nysgjerrig på hvordan symptomene dine opptrer. Du kan bruke symptomsiden til å begynne å utforske forklaringer som kan passe med dine erfaringer, eller søke på symptomene dine i søkefeltet.

Hvis du ikke allerede har gjort det, bør du bestille time hos fastlegen din, for å diskutere symptomer du bekymrer deg for.

Hvis du vil ha praktiske råd om hvordan du går videre med tilfriskningen, kan du laste ned Bodysymptoms Planning Recovery Guide.