Inne i kroppen vår finnes det bittesmå levende vesener som kalles mikrober.
Disse omfatter bakterier, sopp og virus. Mange av disse mikrobene har utviklet seg sammen med oss. De lever i et artsrikt samfunn som kalles mikrobiomet.
Noen av disse mikrobene hjelper til med kroppens funksjoner.
Mikrobene i tarmen hjelper oss for eksempel med å fordøye maten, og har kontakt med nervesystemet og immunsystemet. Andre mikrober i blæren forebygger infeksjoner og holder immunsystemet i balanse.
Å ta vare på mikrobiomet hjelper oss også med å holde oss friske.
Mikrobiomet vårt er sunnest når det er en balanse mellom ulike typer mikrober. Hva vi spiser, medisiner vi tar, og miljøet vårt kan endre denne balansen.
Når mikrobiomet ikke er i balanse, kan vi få hyppige infeksjoner eller slite med å fordøye maten.
Eksempel: Antibiotika
Hvis du tar antibiotika mot en infeksjon, kan det drepe noen av mikrobene i kroppen din.
Dette forstyrrer balansen i mikrobiomet, og immunsystemet blir involvert.
Du kan føle deg betent eller plaget, og tro at det er en ny infeksjon – så du tar mer antibiotika.
Dette gjør problemet verre.
Å bryte den vonde spiralen
Vi kan være mer oppmerksomme på hvordan vi bruker antibiotika, og bygge opp mikrobiomet gjennom det vi spiser.
- Øke mangfoldet i mikrobiomet: Vær oppmerksom på hvordan maten behandles før den når tallerkenen din. Jo flere kjemikalier som tilsettes, desto færre gode mikrober havner i magen din.
- Mate mikrobiomet: Mange matvarer blir ikke tatt opp av kroppen, men gir næring til mikrobene. Mikrober liker spesielt godt å spise plantemateriale som fiber, oligosakkarider og polyfenoler.
- Unngå å mate mikrober på en ubalansert måte: Sukker, alkohol og antibiotika kan alle få visse mikrober ut av balanse, noe som kan forårsake problemer som for eksempel betennelser. Kutt ned på stoffer som raske karbohydrater og alkohol, og ta kun antibiotika når det virkelig er nødvendig*.
*Merk: Hvis du starter en antibiotikakur, bør du fullføre den. Å ta en for kort kur, eller en lavere dose enn foreskrevet, kan føre til antibiotikaresistens.
Oppsummert: Prøv å spise mer frisk frukt, kokte grønnsaker og fermentert mat, og kutt ned på prosessert mat og sukker. Introduser nye matvarer sakte for å gi tarmen tid til å tilpasse seg.
