Hvem eller hva hjelper deg til å oppnå balanse?

Samregulering.

Det autonome nervesystemet hjelper oss med å reagere på det som skjer rundt oss.

Denne reaksjonen er knyttet til vår intuisjon om hvorvidt vi er trygge eller ikke. Det betyr at stedene vi oppholder oss, menneskene vi er sammen med, minnene og relasjonsmønstrene våre, påvirker kroppens autopilot.

Reaksjonene våre kan være mer eller mindre hjelpsomme.

Det kan være nyttig å bli oppmerksom på hvem eller hva som bidrar til at vi føler oss i balanse, eller ute av balanse.

  1. Steder

Noen steder kan få oss til å føle oss anspente eller urolige, mens andre steder kan gjøre oss trygge og rolige. Tenk over hvilke situasjoner du ofte er i. Er det en balanse mellom situasjoner der du føler deg anspent, og situasjoner der du føler deg avslappet?

Hvis det er vanskelig å svare på dette spørsmålet, kan du prøve å legge merke til pusten
på ulike tider av døgnet, og i ulike situasjoner: om morgenen, om kvelden, mens du scroller på sosiale medier, eller er ute med en venn.

Legg merke til hva som får pusten din til å bli naturlig langsom og dyp. Bruk mer tid på å gjøre disse tingene.

  1. Andre mennesker

Å være med andre mennesker kan også påvirke hvordan vi føler oss. Når vi for eksempel er sammen med glade venner, kan vi også føle oss glade. Hvis vi er sammen med rolige og trygge mennesker, kan vi føle oss mer avslappet. Berøring, som å holde noen i hånden, kan redusere smerte gjennom å roe ned nervesystemet.

Men det å være avhengig av andre for å regulere følelsene sine har også ulemper. For eksempel kan det å være avhengig av en partner for å regulere seg, gjøre det angstvekkende å være alene. Det kan gjøre oss sårbare for å havne i avhengighetsskapende forhold, eller gjøre det vanskelig å bryte ut av et voldelig forhold. Hvis du kjenner igjen dette i forholdet ditt, er det viktig å lære seg ferdigheter for å regulere seg selv.

Terapeutens tips

Mange mennesker «kobler fra» kontakten med kroppen, når de blir opptatt av aktiviteter som primært stimulerer sinnet og tankene. Når vi for eksempel scroller på sosiale medier, er kanskje ikke kroppen i bevegelse, men sinnet er aktivt. Et overaktivt sinn kan aktivere kamp- og fluktmodus, og øke kroppslig stress.

Det er derfor aktiviteter, som for eksempel å gå en tur i skogen, kan være mer avslappende for kroppen enn å ligge på sofaen med hodet fullt av bekymringstanker. Begynn å legge merke til hvordan kroppen føles under og rett etter en aktivitet. Hvis du føler deg opprørt eller anspent etter noe du trodde var avslappende, kan det være at det stresser kroppen din uten at du er klar over det.