Når vi er avslappet, er pustemønsteret vårt tilpasset kroppens behov. Tanker, følelser eller stress kan imidlertid forstyrre denne prosessen og føre til dysfunksjonell pust.
Dysfunksjonelle pustemønstre kan også oppstå i forbindelse med alvorlig sykdom, der lungene har blitt svekket. Pustemønsteret som sitter igjen etter at lungene har blitt friske, er en form for kroppshukommelse.
Ved hyperventilering puster vi fortere eller dypere enn hva kroppen har behov for.
Det typiske pustemønsteret ved funksjonelle symptomer er at man puster for fort, og bare bruker den øverste delen av lungene. Dette pustemønsteret fører til at CO2-nivået i kroppen synker, noe som gir symptomer som hjernetåke, prikking rundt leppene og svimmelhet.
Hvordan justeres pustemønsteret?
Når vi er avslappet vil pustemønsteret vårt justeres automatisk, basert på CO2-nivået i blodet.
Det betyr at pusten samsvarer godt med kroppens fysiologiske behov når vi er avslappet.
Tanker, følelser og oppmerksomhet kan forstyrre denne prosessen. Når vi er engstelige, bekymrede eller stressede, puster vi automatisk raskere.
Dette er en av måtene SNS forbereder kroppen på utfordringer den kan møte.
Bare det å åpne e-posten vår kan få pusten til å gå raskere.
Hyperventilering og symptomer
Hyperventilering (overpusting) er det vanligste dysfunksjonelle pustemønsteret ved FSS.
Hyperventilering er ofte et problem som skyldes at vi ikke puster helt ut. Hvis vi ikke puster helt ut, kan vi ende opp med å puste for fort, og bare bruke den øverste delen av lungene (overfladisk pusting).
Dette pustemønsteret gir en følelse av åndenød; det føles som om det ikke er nok plass i lungene.
Pusten kan også bli overfladisk når vi sitter med en foroverbøyd holdning i lange perioder, uten regelmessige pauser der vi beveger og strekker på kroppen. Pusten kan også bli overfladisk når vi er redde for å forverre smerte ved å bevege oss eller puste for dypt.
Bekymring eller angst får oss til å trekke pusten inn igjen før vi har pustet helt ut.
Når vi hyperventilerer, blåser vi ut CO2 for raskt. CO2-nivået i kroppen synker. Hjernen merker at CO2-nivået er lavt og sender oss symptombeskjeder for å fortelle oss at noe ikke er som det skal.
Noen av symptomene skyldes at C02 utvider blodårene. Når CO2-nivåene synker, trekker de små blodårene seg sammen, noe som reduserer blodgjennomstrømningen. Når blodstrømmen til fingrene reduseres, fører dette til prikking eller stikking. Nummenhet kjennes ofte rundt leppene.
Når blodtilførselen til hjernen reduseres, fører dette til forvirring, hjernetåke eller svimmelhet.
Overpusting fører også ofte til at luft havner i magen, noe som fører til magesmerter og for mye tarmgass.
De færreste har alle symptomene på hyperventilering, særlig når hyperventileringen har pågått over lengre tid. Kroppen tilpasser seg ofte, og slutter å sende tydelige signaler om problemet.
Noen merker at de sukker mye, fordi kroppen prøver å slippe ut overflødig luft. Eller at de sover lett og våkner ofte med en følelse av angst.
Alle disse mønstrene kan tyde på at det er behov for en nullstilling.
Dysfunksjonelle pustemønstre etter sykdom
Noen ganger er pustemønsteret vårt et kroppsminne fra en periode tidligere i livet. Dette er vanlig etter en luftveissykdom eller en traumatisk hendelse.
Tilpasningene som ble gjort da det var vanskelig å puste, er innprentet i pusteapparatet vårt. Selv når den utløsende årsaken eller lungesykdommen er over, kan et forstyrret pustemønster noen ganger fortsette helt til vi tar aktive steg for å nullstille pusten.
I lungefysioterapi tar man i bruk korrigerende pusteøvelser, for å lære kroppen å endre dysfunksjonelle pustemønstre.
